|
Velkommen til vår lille hule her på nett. Denne hjemmesiden er først og fremst ment som en liten "logg" for min egen del, hvor Oscar og mine eventyr på godt og vondt blir skrevet ned svart på hvitt. Her legges det ikke skjul på noe, he he. Men setter veldig stor pris på besøk og hilsen i gjesteboka. Alltid morro når andre "tar del" i livet vårt. Har følt meg mye "ensom" og "er det bare meg her i verden som har en slyngel gutt i ny og ne" da man leser og hører hvor fint og flott og hvor bra allting er rundt hundeholdet sitt og det individet man har. Ja, klart mange har det problemfritt, heldige dem : ) Men det tilhører sjeldenheten at jeg leser om episoder av diverse slag som er fra den negative siden ved det å ha hund. Gud av meg, jeg har opplevd mange av dem. Takk og pris at jeg har mer enn nok i vektskåla av de positive, det skal du ha kjære Oscar-gutten min : ) Men ikke alle er like åpne som meg så jeg får fortsette å fortelle dere om de negative som de positive. Oscar er Oscar - jeg er jeg ;) Oscar er en middels stor rottweiler gutt - type sportshund i kroppen - som det så fint heter. Han har et vakkert uttrykk og er slank og flott. Skal ikke begi meg ut på å forklare noe særlig mer eksteriørt da jeg er helt amatør på det området. Treningsmessig er han førbar, har høy jaktlyst, høy kamplyst, er veldig våken og temperamentsfull. Han er en selvstendig gutt, lærer fort og er vanvittig god på spor noe både han og jeg synes er kjempe moro. Det skal være sagt at jeg kunne ønske EN DEL mindre fart i sporet, og ligger det for små gjenstander i sporet ja så har vi ikke tid til levering. Han plukker men velger å spise de kjapt opp så vi får dundra på videre haahaaa.....Søk generelt elsker han. Han kan holde på til krampa tar han. Å sende han ut på et tomslag i runderingsløypa, ja sett deg ned å ta en røyk. Han kommer når han er helt tom og utslitt. He, he er det det man kaller samarbeid ; ) "jammen muttern.. det er noen der ute.. kommer snart.. skal bare..." Det mangler verken på søkslyst eller motivasjon. Samarbeidet får vi ta på kammerset. Han
kan sjarmere deg i senk eller skremme livet av deg, alt ettersom hvordan
humøret er der å da. Katter er til for å DREPES. Andre hannhunder er til for å DREPES. Tennisballer er til for å tygges i stykker eller helst løpe etter. Jeg kunne vel stått å kasta bittesmå steiner en time. Hmm hva gjør vel det sier Oscar, jeg kan løpe etter dem joooo... Får han noe servert utenom vanlig fòr, så må han først spytte det ut, lukte på det, og så prøvesmake litt. Snakk om å være småkresen. Leverpostei liker han ikke. Trodde ikke det var mulig jeg? Kjøtt og vom er SNADDER!! Når vi kommer hjem og han har vært alene så får han ikke henta fort nok noe å ta i munnen. Spiller ingen rolle om det er ett stk av mine kuuleste støveletter, en sokk, en barbiedokke eller lue. Man prater om fullt bitt i Ipo. Jada Oscar har perfekt fullt bitt da ja. Helt innerst i kjeven ligger den kuule støveletten til mor med spytt og bitemerker i det jeg får den avlevert ;) At jeg skulle få begynnelse på magesår og grå hår i en alder av 31, av å eie en rottis-gutt, slo meg ikke da drømmen ble virkelighet da han kom i hus... Ei heller hadde jeg ikke forventa stunder hvor man føler full samhørighet, gjensidig vennskap og "kjærlighet" med ett 4-bent individ som jeg kan gjøre med han. Forståelse for det individet han er til fulle vil nok enda ta litt tid, da han er MYE hund. Vi trenger tid begge to. Tiden skal vi uansett benytte i sammen. Trenger ikke dra til Tusenfryd å kjøre Tundercoaster jeg.. Jeg har jo Oscar gutt. Min øyesten, min Tundercoaster, som gir meg berg og dalbane turer høyt oppe i skyene og langt ned i kjelleren. Det er morsomt og skremmende. Alt ettersom man tør å ha hendene i været eller man er nødt til å holde seg fast, lukke øya å skrike i fryd eller i skrekk. Når man åpner øynene igjen og kjenner at man nærmer seg slutten, ja så fyker det nedover eller oppover igjen å da gjelder det å holde seg fast å håpe at nå er vi vel snart fremme eller ;)
|